Anne Hansdatter ( - )

Datter av Hans Nilssøn ( - ca 1682) og Gunhild Tommesdatter (ca 1633 - 1734)

Gift med Anders Anderssøn ( - 1746)

Barn:

• Anders Anderssøn ( - )
• Halvor Anderssøn ( - )
• Marte Andersdatter ( - )

Biografi

Anne er nevnt som bruker av Vestre Galby i Vestby fra 1746 til 1760.

Se også Galby.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

I 1701 kjøpte Anders Andersen Tannum (1701-1746) dette Galby av bl.a. arvingen etter Søfren Lauritsen – Maren Sørensdatter Søegaard. Dette salget gjaldt 1 skpd 10 ½ lispd med bygsel og herligheter. 4 lispd tilhørte fremdeles Vestby prestebol. Dermed var gården bondegods igjen. Kjøpet omfattet også Bottilsrud av skyld «5 lispd tunge med bygsel over mere». Og i 1703 fikk Anders dessuten skjøte på «Anulds eie som ligger under Galby» av tollinspektør Christen Tobiesen.
I 1702 betegnes dette Galby som assignert dragonkvarter. Krigsskaden ble i 1716 satt til 27 rdl, «beklager seg som de andre». Meddelt skattefrihet i 1/3 år – 3 rdl 95 sk.
I matrikkelen 1723 kalles eiendommen «Galby vestre med Arnulds Engen» og har en oppgitt skyld av 5 lispd tunge og 2 skpd 8 ½ lispd salt, hvorav Annuldsengen nå 5 lispund tunge. Der er 1 husmann med jord, skog til husfornødenhet, måtelig god jord, «dog neppe god til åker». 1 tønne blandkorn, 14 tønner havre, 32 lass høy. 2 hester, 12, fe, 9 sauer. Takst: 2 skpd 12 ½ lispd salt, 5 lispd tunge. Gammel leilendingsskyld:9 rdl 80 sk, ny: 10 rdl.
Angående saga på dette Galby, ble det f.eks. i 1720 skåret 1400 bord, det tillatte kvantum. Sagmesterskatten for dette: 2 mark 20 sk. Ifølge fogedinnberetningen 1726 hadde ikke Anders hogd ulovlig i sin skog. Av oppgaven fra 1732 fremgår det at han årlig kunne hogge 8-10 tylvter sagtømmer.
I forstinnberetningen 1737/39 heter det at gårdene Galby vestre, Pytt og Ørebek har delt skogen mellom seg, men de var delt i mange forskjellige stykker. Skogen grenset i øst til Toverud og innmark, i vest til Christianiafjorden, i nord til Solbergelva, «som skiller mellom Ås og Vestby prestegjeld og går ut i Christianiafjorden», i sør til Lysedal. Det meste av skogen ligger på en ås med fjellgrunn noen steder og har eller god eller middels bonitet. Bevokst med furu, gran og bjørk, hvorav det meste 60-70 år. Skogen sterkt uthogd for sag- og byggetømmer. Noe kunne likevel avvirkes. Enkelte steder også noe ungskog av furu og gran med god vekst. For en stor del uthogd hva angår virke til trekull. Fra sør til nord er skogen ¼ mil og 140 roder bred.
Anders var g.m. Anna Hansdatter. Barn: 1) Anders – i 1746 bodde han på Dehli, 2) Halvor – hjemmeværende i 1746 ved farens død, 3) Marte, g.m. Torger Hansen Pytt i 1746. Ved Anders' død i 1746 hadde han tilgode 160 rdl av Peder Bentsen mot pant i Mellom-Solberg, ca 5 rdl av Jens Svendsen på plassen Rolighet under Kalfjøs for hans bruk av gården Skaug i 1741. Av løsøre kan nevnes en del sølvsaker, negere og skjeer med inskripsjon, en del korn – f.eks. 36 tønner havre – 27 rdl. Besetning: 1 hest, 14 år – 7 rdl og ½ parten i en annen, 9 kuer, 3 kalver, 2 griser. Av værelser nevnes: dagligstue, nattstuekammer, nordre kammer, søndre ditto, stueloftet, stuen, det røde kammer, svalen til dagligstuen, nystueloftet. Jordegodset: denne gård med Bottolsrud og Annons Enge (som stedene kalles her), 1/8 part av gårdens sag ifølge skjøte fra Hans Olsen Nyqværn i 1730, en del som før hadde tilhørt Ørebek. Takst for alt dette: 500 rdl, ½ skpd tunge i Skaug med bygsel over ½ skpd benefisert ifølge makeskifte 1729 mellom avdøde og Hans O. Nyqværn – takst 150 rdl. Boets brutto 10 36 rdl, netto 975 rdl.
Anders Andersen eide og drev gården i hele 45 år. Enken og hennes barn hadde så gården fram til 1760, men bygslet den i 1758 til Riulf Rasmussen.

Hendelser